– Hvitvasking er motoren i den organiserte kriminaliteten

Dette var hovedbudskapet da Stø, sammen med Eiendom Norge, Regnskap Norge og FCPA, samlet politi, myndigheter og næringsliv til Krimdagen i Oslo.

– Vi er opptatt av å bekjempe den økonomiske kriminaliteten fordi det også vil bidra til å redusere voldskriminaliteten, sa Økokrim-sjef Pål Lønseth under debatten.

Lønseth pekte på utviklingen i Sverige som en tydelig advarsel også for Norge, og understreket at kriminelle nettverk opererer som fleksible strukturer med flere aktører som samarbeider på tvers.

Kriminelle nettverk organiseres som selskaper
Et av høydepunktene på programmet var innlegget fra Axel Gordh Humlesjö fra SVT. Han viste hvordan mange nettverk henter inspirasjon fra suksessfulle selskaper, med kilde til Narconomics av Economist-journalisten Tom Wainwright.

Her trekkes blant annet Walmart og The Coca-Cola Company frem som forbilder for nettverk som Foxtrot har redusert antall mellomledd, gått tettere på leverandører og tilpasset produkter og distribusjon til ulike markeder. De siste årene har de kriminelle også hentet inspirasjon nye selskaper som Uber eller Foodora.

– I stedet for å ha en fast torpedo i en by, setter de nå ut oppdrag i et spotmarked via sosiale medier. Ofte er det unge og uerfarne som utfører handlingene, sa Humlesjö.

Den prisbelønte journalisten Diamant Salihu ga et personlig innblikk i hvordan han jobber tett på kriminelle miljøer for å forstå strukturene bak. Han pekte særlig på fremveksten av såkalte «vekslere», som håndterer hvitvasking av penger, som en viktig forklaring på hvorfor de kriminelle nettverkene har kunnet vokse så raskt.

– Uten penger blir de kriminelle svake. Vi må ha mer fokus på bakmennene som ikke synes. Finner vi en måte å ta pengene på, har vi kommet langt, sa Salihu.

På spørsmål om han er redd, svarte han:

– Nei, jeg er ikke redd, men forsiktig. Og det er viktig at vi er flere som snakker om dette. Jo flere vi er, jo vanskeligere er det å velge en målskive.

Fra etterlevelse til effektiv etterretning
Flere av innleggene pekte på at arbeidet mot hvitvasking i for stor grad handler om etterlevelse, og i for liten grad om effekt.

Antihvitvaskingsekspert Torgeir Storberget Lie i FCPA viste hvordan selskapsstrukturer kan misbrukes til hvitvasking, og pekte på en rekke konkrete risikofaktorer virksomheter må være oppmerksomme på. Blant disse var hyppige endringer i styre og ledelse, høy omsetning uten ansatte, fiktive ansettelser og kompliserte konsernstrukturer.

– Den viktigste oppgaven er ikke bare å etterleve hvitvaskingsloven, men å bidra med mest mulig etterretningsinformasjon av høyest mulig kvalitet til Økokrim, sier Storberget Lie.

Tallene understøtter behovet. I 2025 mottok Økokrim over 33.000 meldinger om mistenkelige forhold fra rapporteringspliktige virksomheter. Samtidig er det store forskjeller mellom bransjene.

– Noen rapporterer mye og godt. Andre, som for eksempel advokater, har fortsatt mye å gå på. Vi vet at vi ikke alltid er gode nok til å gi tilbakemeldinger. Det jobber vi med. Samtidig bruker vi informasjonen mer enn dere tror, sa avdelingsleder for etterretning og forebygging i Økokrim, Gunnar Holm Ringen.

Bedre informasjonsdeling gir resultater
Et viktig tema gjennom dagen var også hvordan tettere samarbeid og deling av informasjon kan gi konkrete resultater i kampen mot økonomisk kriminalitet.

Gaute Storbråten fra Oslo politidistrikt trakk frem Operasjon Deling som et eksempel på hvordan politiet, ved hjelp av politiregisterloven, har fått nye muligheter til å dele informasjon på tvers av aktører.

Han beskrev blant annet hvordan politiet mottar informasjon fra Skatteetaten om mistenkelige forhold, som etterregistrering av lønn etterfulgt av lånesøknader, og hvordan denne typen informasjon kan deles videre med banker.

– Etter at vi begynte å dele informasjon om blant annet falske identiteter, har 7–8 banker meldt tilbake at de til sammen har avdekket svindel for over 280 millioner kroner. Dette er bare begynnelsen og viser hvor mye som ligger i bedre informasjonsdeling, sa Storbråten.

– Ingen vinner kampen alene
I den avsluttende debatten «Fra silo til samspill – ingen vinner kampen alene» sto samarbeid og informasjonsdeling i sentrum.

Henning Lauridsen fra Eiendom Norge etterlyste sterkere virkemidler:

– Vi blir sendt inn i kampen med en tresleiv.

Øyvind Westby Brekke, administrerende direktør i Stø, pekte på behovet for raskere fremdrift:

– Jeg har ikke mye sympati med personvernet til de kriminelle. Vi blir misbrukt på tvers fordi vi ikke deler informasjon med hverandre.

Brekke viste også til egne erfaringer fra antihvitvaskingsarbeid i bank:

– Altfor mye handlet om å plage kunder som vi visste var redelige mennesker. Vi burde brukt mer tid på å gå etter de reelle skurkene. Skal vi lykkes, må vi forstå mønstrene på tvers. Hvitvasking er ikke et isolert problem, men en sentral del av organisert kriminalitet. Let etter kriminalitet. Ikke bare rapporter fordi dere må, sa Brekke.

Krimdagen 2026 i Oslo avsluttet dermed en nasjonal serie arrangementer i Trondheim, Stavanger, Bergen og Oslo, med ett tydelig budskap: Kampen mot organisert kriminalitet vinnes ikke av én aktør alene. Den vinnes i samspillet mellom politi, myndigheter og næringsliv, og med et langt sterkere fokus på pengene som driver kriminaliteten.