AMLR

Som også er tilfellet i dag, har AMLR en rekke krav som ikke bare knytter seg til kundetiltak og KYC. Eksempelvis krav til opplæring, internkontroll, organisering, virksomhetsinnretett risikovurdering osv- som er utenfor Støs tjenesteleveranser. Dette er også sentrale plikter som ikke løses ved å kjøpe et KYC-system verken fra Stø eller andre.

Ja, på to punkter. AMLR angir «25 prosent eller mer», mens hvitvaskingsloven sier «mer enn 25 prosent». En eier med nøyaktig 25 prosent blir altså reell rettighetshaver etter AMLR, men ikke etter dagens norske regel. Samtidig faller den særnorske aggregeringsregelen «alene eller sammen med nære familiemedlemmer» bort som automatisk eierskapsberegning. Familierelasjoner er i stedet et moment i vurderingen av kontroll på annen måte. Dette betyr at man ikke nødvendigvis lenger må registrere også relevante familiemedlemmer som RRH slik som i dag.

Begge. AMLR skiller ikke mellom nye og eksisterende kundeforhold, og oppdateringsplikten løper på alle pågående forretningsforbindelser. Eksisterende kundeportefølje må derfor oppdateres i henhold til nye AMLR krav dersom dagens kundeinformasjon ikke er tilstrekkelig. Stø kartlegger differansen mellom påkrevd KYC-informasjon etter dagens regelverk og det AMLR krever, slik at våre tjenester i best mulig grad kan understøtte de nye kravene.

Det er to aspekter her: Med AMLR blir hvitvaskingsregelverket for det første helt likt i Norge og EU, slik at man ikke i like stor grad som i dag trenger å forholde seg til ulike tolkninger, definisjoner eller nasjonal tilsynspraksis- og forventninger.

Innholdsmessig medfører AMLR for det andre blant annet en rekke nye krav til organiseringen, skikkethetsvurdering av ansatte, spissing av opplæringsplaner, det operasjonelle KYC-arbeidet. AMLRs regler om kundetiltak er til dels mye mer omfattende enn dagens norske regulering.
Hvitvaskingsloven §§ 9 til 24 regulerer kundetiltak og løpende oppfølging, og det er gitt nærmere regler om kundetiltak i hvitvaskingsforskriften §§ 4-1 til 4-14. Til sammenligning strekker AMLRs regler om kundetiltak seg fra artikkel 19 til 50, i tillegg til at reglene om et vesentlig element i kundetiltakene – identifisering av reelle rettighetshavere – er regulert i artikkel 51 til 62. Regelverket vokser derfor både i antall bestemmelser og omfanget av disse.
Arbeidsgruppen fremhever videre at det vil gis ytterligere regler om kundetiltak i nivå 2-regelverk (regulatoriske tekniske standarder/ "RTS"-er).

Vi gjennomgår alle nye krav til KYC, "datapunkter" og kilder i AMLR og de utdypende RTS-ene («Regulatory Technical Standards»), samt relevante retningslinjer (f.eks. draft Guidelines on ongoing monitoring of a business relationship). Stø vurderer hvordan kravene best bør implementeres i våre løsninger, for å best mulig kunne understøtte dine bransjespesifikke behov.

Skatterådgivere, forhandler av edle metaller og edelsteiner, forhandlere av verdifulle gjenstander som f.eks. klokker og motorkjøretøy over visse beløpsgrenser, visse typer holdingselskaper, aktører innen handel av kulturgjenstander over visse terskelverdier og profesjonelle fotballklubber. Se mer informasjon og eksakte kritierier i kapittel 5 i https://www.regjeringen.no/contentassets/a6a66cdccf2d41b480bb11ccd6532c3f/arbeidsgruppens-rapport-om-eus-antihvitvaskingspakke.pdf.

Ja. BankID fortsetter å være gyldig elektronisk identifikasjon (e-ID).

Etter AMLR avgrenses PEP-vurderingen til kunden, reelle rettighetshavere og eventuelt den som en transaksjon eller aktivitet gjennomføres på vegne av eller til fordel for. Begrepet «disponent» finnes ikke i forordningen. Hvitvaskingsloven krever i dag PEP-avklaring også av disponenter, og arbeidsgruppen har utarbeidet forslag som fjerner dette kravet. Rettstilstanden etter AMLR er likevel ikke helt opplagt, siden en disponent etter omstendighetene kan være «kunde» eller representant.

Utkastet til datapunkter for forpliktede enheter i "non-financial"- sektoren er nå lansert, og kan leses i fulltekst her: https://www.amla.europa.eu/policy/public-consultations/consultation-draft-rts-assessment-inherent-and-residual-risk-profile-obliged-entities-non-financial_en.

Se "Annex I" og "Annex II" i "draft RTS on the assessment of the inherent and residual risk profile of obliged entities in the non-financial sector". Merk at RTS-en er et utkast på høring, med frist for innspill 27. september 2026. Deretter vil endelig versjon av RTS-en publiseres på et senere tidspunkt.

Den europeiske tilsynsmyndigheten (AMLA) har uttalt at det ikke forventes at hele kundebasen er oppdatert mot nye KYC-krav innen 10. juli 2027, men at man i hvert fall bør ha oppdatert kundebasen til året etter (sommeren 2028) mot nye krav- særlig høyrisikokunder. Dette må ses i sammenheng med at det for høyrisikokunder blir lovpålagt med minimum årlig løpende (periodisk) oppfølging.

Stø anbefaler likevel at man snarest mulig etter ikrafttredelse forsøker å komme ajour med de nye kravene for hele kundeporteføljen. Dette fordi omfanget av nye krav må påregnes å ta tid å få implementert i praksis i både interne rutiner og systemer.

10. juli 2027 i EU, og forventes det samme i Norge. Med forbehold om at EØS-prosessen for å få regelverket implementert samtidig i Norge erfaringsmessig kan medføre noe forsinkelser.

Ikke automatisk. Hvitvaskingsloven gir i dag et unntak for selskaper notert på regulert marked i EØS og for deres majoritetseide datterselskaper. AMLR har ikke et tilsvarende unntak. Det finnes et mulig unntak også i AMLR, men slik det er formulert er det uklart hvor anvendbart det vil være i praksis. Arbeidsgrupperapporten peker på at konsekvensen synes å være at også noterte foretak må følge de vanlige reglene i AMLR for identifisering, innhenting av opplysninger om og registrering av reelle rettighetshavere.