Viktigheten av MF-rapporter til Økokrim

Gunnar Holm Ringen under Krimdagen 28. april. Foto av Sverre Christian Jarild.
På den nylig gjennomførte Krimdagen i regi av Stø stod rapporteringsplikten i hvitvaskingsloven sentralt.
I 2025 mottok Økokrim 33.313 meldinger om mistenkelige forhold (MF-rapporter) fra de rundt 7.000 rapporteringspliktige virksomhetene i Norge, blant annet banker, fondsforvaltere, forsikringsselskaper, advokater, revisorer, regnskapsførere og eiendomsmeglere.
– Noen rapporterer mye og godt. Andre, som for eksempel advokater, har fortsatt mye å gå på. Vi vet at vi i Økokrim ikke alltid er gode nok til å gi tilbakemeldinger. Det jobber vi med. Samtidig bruker vi informasjonen mer enn dere tror, sa avdelingsleder for etterretning og forebygging i Økokrim, Gunnar Holm Ringen fra scenen.
Antihvitvaskingsekspert Torgeir Storberget Lie i FCPA pekte på at den viktigste oppgaven ikke bare er å etterleve hvitvaskingsloven, men å bidra med mest mulig etterretningsinformasjon av høyest mulig kvalitet til Økokrim.
– Ingen vinner kampen alene
I den avsluttende debatten «Fra silo til samspill – ingen vinner kampen alene» sto samarbeid og informasjonsdeling i sentrum. Øyvind Westby Brekke, administrerende direktør i Stø, pekte på behovet for raskere fremdrift.
– Jeg har ikke mye sympati med personvernet til de kriminelle. Vi blir misbrukt på tvers fordi vi ikke deler informasjon med hverandre.
Brekke viste også til egne erfaringer fra antihvitvaskingsarbeid i bank:
– Altfor mye handlet om å plage kunder som vi visste var redelige mennesker. Vi burde brukt mer tid på å gå etter de reelle skurkene. Skal vi lykkes, må vi forstå mønstrene på tvers. Hvitvasking er ikke et isolert problem, men en sentral del av organisert kriminalitet. Let etter kriminalitet. Ikke bare rapporter fordi dere må, sa Brekke.
Fant du det du lette etter?