Sterk vekst og solid omsetning for kriminelle konsern

Det sterke «årsresultatet» ble lagt frem av Expertgruppen för studier i offentlig ekonomi (ESO) og slo ned som en liten bombe i vårt naboland. Tidligere anslag har ligget på 100–150 milliarder kroner årlig.

Nå tilsvarer den kriminelle økonomien hele 5,5 prosent av BNP i Sverige.

Rapporten deler økonomien inn i fire deler: den svarte økonomien, den illegale økonomien, kriminelle transaksjoner og tjenester mellom kriminelle, som for eksempel hvitvasking. Samlet tegner markedsutviklingen et bilde av en parallell økonomi med høy vekst, solide marginer og økende profesjonalitet.

Den største delen er den svarte økonomien, med svart arbeid og skatteunndragelser, anslått til 96 milliarder kroner i årlig fortjeneste. Den illegale økonomien, som narkotika, våpen, tyverier og vareforfalskning, står for rundt 41 milliarder. Bedragerier og annen kriminalitet rettet mot stat, næringsliv og privatpersoner utgjør ytterligere 39 milliarder i gevinst for de kriminelle.

Når vi slik setter kriminaliteten inn i en bedriftsøkonomisk ramme ser vi at dette ikke er en marginal virksomhet på siden av samfunnet. Det er en bransje som har mange likehetstrekk med hvordan den hvite økonomien er organisert.

Svenske Økokrim, Finanspolisen, viser i en ny rapport hvordan denne industrien faktisk er organisert i nabolandet vårt, og hvorfor den er så vanskelig å stanse.

De kriminelle har laget strukturer som ligner konsern. Selskaper etableres eller kjøpes, brukes og avvikles som forbruksvarer. Mange har flere års historikk og fremstår legitime utad, samtidig som de inngår i komplekse konsernstrukturer som skjuler eierskap og pengestrømmer.

Finanspolisen peker videre på en kraftig økning i slike selskaper, og at de brukes systematisk til hvitvasking i stort omfang. Tusenvis av selskaper kan være involvert, direkte eller indirekte. Særlig konsernstrukturer trekkes frem som en høyrisikofaktor, nettopp fordi de gjør det mulig å flytte verdier, tåkelegge ansvar og skape lag på lag med tilsynelatende legitimitet.

Dette er kjernen i den moderne kriminaliteten: Den ser ut som vanlig næringsliv.

For Norge betyr det at vi må tenke annerledes om risiko. Det holder ikke lenger å se etter det åpenbart mistenkelige. Risikoen ligger i det som er kamuflert for å se normalt ut.

Så hvordan stopper vi disse kriminelle konsernene fra å etablere seg i Norge?

For det første må vi erkjenne at førstelinjen allerede finnes, men at den må brukes bedre. De rapporteringspliktige virksomhetene er ikke bare et kontrolledd, men et av våre viktigste forsvarsverk.

Tallene her hjemme viser at presset allerede øker. I 2025 ble det sendt inn over 33 000 rapporter om mistenkelige forhold til Økokrim, en økning på ni prosent fra året før. Det gir et viktig etterretningsgrunnlag, men er bare en del av bildet.

Å gjennomføre reell kundekontroll, forstå hvem som faktisk eier selskaper og gjøre løpende risikovurderinger er ikke bare et lovkrav. Det er avgjørende for å unngå at norske virksomheter blir en del av infrastrukturen til organisert kriminalitet.

Samtidig må oppfølgingen bli mer dynamisk. Kriminelle aktører endrer seg raskt. Et selskap som fremstår ryddig i dag, kan være noe helt annet om kort tid.

Erfaringene fra Sverige er tydelige. Kriminelle nettverk, anslått til rundt 200 gjenger og over 50 000 tilknyttede personer, bruker i økende grad lovlige selskaper som verktøy. Det er denne utviklingen vi må stanse før den får fotfeste i Norge.

Å stoppe pengestrømmene er det mest effektive vi kan gjøre. Det siste vi ønsker oss er at kriminalitet blir Norges neste vekstnæring.

Les også kronikken i Dagens Næringsliv