Hopp til hovedinnhold

På tide å forberede seg på EUs nye regelverk for antihvitvasking

Foto: Guillaume Périgois, Unsplash

Dette regelverket er nå i full fart på vei inn i Norge. Sommeren 2027 vil dagens hvitvaskingslov med stor sannsynlighet bli erstattet av AMLR, EUs nye antihvitvaskingsforordning. For rapporteringspliktige virksomheter innebærer dette den største endringen i rammeverket siden 2018.

Et sentralt punkt er at flere aktører enn i dag vil bli underlagt regelverket. Nye grupper som omfattes, vil blant annet være:

  • skatterådgivere
  • forhandlere av verdifulle gjenstander, herunder blant annet klokker og smykker, samt kulturgjenstander som kunst
  • enkelte holdingselskaper som eier rapporteringspliktige virksomheter
  • større fotballklubber og fotballagenter

I januar leverte den norske arbeidsgruppen sin rapport om hvordan EUs nye antihvitvaskingspakke bør gjennomføres i Norge. Arbeidsgruppen har bestått av representanter fra blant annet Finansdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Finanstilsynet og Økokrim ved FIU Norge. Rapporten foreslår også endringer i hvordan tilsynet med antihvitvasking organiseres, enten gjennom etablering av et eget, rendyrket antihvitvaskingstilsyn, eller ved at tilsynsansvaret samles i en spesialisert enhet i Finanstilsynet.

Økte krav til risikovurderinger og dokumentasjon

AMLR viderefører i stor grad den risikobaserte tilnærmingen, men med tydeligere krav til kvalitet og dokumentasjon. Arbeidsgruppen peker på at generiske risikovurderinger og standardmaler i mindre grad vil være tilstrekkelig fremover.

Risikovurderinger skal i større grad være virksomhetsspesifikke, etterprøvbare og godt forankret i den enkelte virksomhets faktiske tjenester, kunder og leveransemodeller.

Presisering av rapporteringsplikten

Rapporteringsplikten videreføres, men AMLR presiserer både når det skal rapporteres, og når det ikke skal rapporteres. Kort oppsummert står vi foran store endringer, og utviklingen peker i retning av:

  • mer struktur og høyere kvalitet
  • tydeligere forventninger og økt tilsynsrisiko
  • økte krav til kompetanse, systemer og systematikk

Samtidig vil et mer harmonisert regelverk trolig gi bedre forutsigbarhet og færre gråsoner.

2026 er derfor et godt tidspunkt for å rydde i eksisterende AML-arbeid, avklare roller og ansvar, og sikre at risikovurderinger og rutiner faktisk gjenspeiler hvordan virksomheten drives i dag.

Fant du det du lette etter?