Samantha jobber som utvikler i Stø, og har denne kvelden invitert alle ikke-norskspråklige i selskapet til å delta på Stø sin aller første norske språkkafé. De oppmøtte har fått i oppgave å lese norske nyheter og ta med seg noen ord de syntes var spesielt vanskelige. Sammen tar gruppa for seg betydningen og stavelser av ord og begreper brukt i artikler om kvinner som får mildere fengselsstraff enn menn, boligmarkedet, terrorhendelser og asteroider som kan treffe jorda i fremtiden.

Av de rundt 30 engelskspråklige som jobber i Stø, har blant annet Samantha fra USA, Sarah fra Canada og Snigdha fra India møtt opp. Rundt bordet som er fylt opp av pizza og brus, er det også flere norske kollegaer som er med for å lære bort.

Det er hun som har tatt initiativ til å starte opp en egen språkkafé for alle som ønsker å lære seg norsk i selskapet. Hun mener det er et behov for at de engelskspråklige lærer seg norsk, og vet at flere også ønsker å lære mer etter å ha tatt norskkurs.

En månedlig sosial afterwork på ‘Vidda’

Ideen kom etter Stø sin kick-off i januar. Samantha var lei av å sitte i større allmøter og høre på foredrag hun ikke forstod noe av, fordi alt skjedde på norsk. Da hun spurte HR-avdelingen om hun kunne starte språkkafé som et sosialt initiativ fikk hun raskt et ‘ja’.

Litt planlegging, innkjøp og invitasjon på Slack til alle engelskspråklige i selskapet senere, sitter vi altså her på ‘Vidda’: den store, kreative sonen med utsikt over Oslofjorden.

Planen er å samles én gang i måneden og gjøre ulike aktiviteter for å lære norsk. Da inviteres også norske kollegaer som har lyst til å lære bort. Neste gang blir det kanskje hangman på tavla, spille codenames, lage adjektivhistorier eller å se en norsk serie sammen.

I tillegg til språkkafé, har de også ‘norsk lunsj’ hver uke.

“Da snakker vi gjerne om hva vi har lært i det siste og diskuterer strategier for å lære. Vi deler tips om bøker som er enkle å lese, og opplæringsbøker vi synes er bra og som det kan være lurt for andre å lese,” fortsetter Samantha.

– Jeg hater å ikke forstå hva som skjer

Både Samantha og Sarah, som også jobber som utvikler, synes det er viktig å lære språket hvis de vil bo og jobbe i Norge. Sarah har bodd her i 11 år, og briljerer med sine språkkunnskaper da hun blir utfordret på å skrive vanskelige, og ofte lite brukte, norske ord på tavla.

De bytter på å skrive på tavla: Samantha, Sarah og Snigdha. Tavla fylles opp med lange, vanskelige ord, og det blir en prøvelse i både norsk og engelsk rettskriving.

Sam har bodd her i to og et halvt år, og gleder seg til den dagen hun kan ta prøvene i norsk og samfunnskunnskap for å søke om permanent oppholdstillatelse.

“Når du ikke kan språket, føler du ofte at du er litt utenfor. Bare ved å forstå hva som blir sagt, så blir du en større del av gruppen.”

Samantha legger til at hun hater å ikke forstå hva som skjer, men at hun samtidig kvier seg for å be noen om å bytte til å snakke engelsk, og da gjerne midt i en samtale. De presiserer at kollegaer gjerne snakker engelsk med dem, samtidig som de oppmuntrer dem til å lære seg norsk.

“Vi finner ut av det sammen, hvordan jeg best kan tilpasse meg. De blir veldig ivrige når jeg har korte samtaler med dem på norsk, og er generelt veldig støttende og snakker det språket jeg ber om. Hvis jeg er sliten og ikke orker å snakke norsk, så bytter vi bare til engelsk.”

Samtidig er det én ting Samantha og Sarah er veldig tydelige på: det var de som valgte å flytte hit, og det er derfor de som må lære seg språket.

“Vi er ikke her for å endre norsk språk til engelsk.”

Det beste med å jobbe i Norge og i Stø?

Det er ikke til å stikke under en stol at det er stor forskjell på å jobbe i Nord-Amerika sammenlignet med Norge. Sarah og Samantha trekker fram åpenheten og den flate strukturen som noe av det beste.

“Jeg elsker hvor åpent det er. Mine ledere er veldig villige til å høre på nye ideer, og når ting ikke funker, så løser vi det sammen som en gruppe,” sier Samantha.

Sarah legger til:

“Jeg liker godt at det å snakke med ledere er helt normalt, og at vi kan snakke om hva som helst. Det er ikke noe hierarki. Og daglig leder kjenner alle på fornavn, det hadde aldri skjedd i Canada.”

De to utviklerne er også veldig enige om hva som er det beste med å jobbe i akkurat Stø:

Samantha trekker også fram Hackaton, et arrangement som skjer to ganger i året. Her kan alle som vil være med jobbe i to fulle dager med å utvikle ‘proof of concept’s’ for nye forretningsideer. Alle ideer er velkomne, og det jobbes på tvers av team.

“Slike ting er kanskje det morsomste med å jobbe her. Og så er det som Sarah sier, veldig kult å kunne prøve ut nye teknologier som vi kan velge selv.”

Sarah følger med på klokka og forteller at hun har en tendens til å miste toget hjem. Hvis hun skal rekke det neste, er hun nødt til å gå om senest fem minutter, hvis ikke må hun vente enda en time.

Språkkafeen er over og pizzarestene samles i bokser for å ta tas med hjem, eller settes i kjøleskapet til morgendagens lunsj. Sarah løper for å rekke toget hjem, hvor hun antakeligvis skal kode litt mer, denne gangen på sine egne nettsideprosjekter.

Samantha derimot, tar helst en pause fra kodingen etter arbeidstid og spiller heller videospill, leser eller ser på en serie eller film sammen med kona. Ja, og så gleder hun seg allerede til to av Stø bedriftsidrettslag sine store, årlige happenings: Holmenkollenstafetten i mai og Oslo Toughest i september.

Vi sier ‘takk for i dag’ og god tur hjem, og jeg lar blikket sveipe utover Oslomørket fra 10. etasje en siste gang før jeg bestiller heisen som skal ta meg ned til bakkeplan igjen.